10. oktòber:
Ja, nå er det vel på tide å informere litt om hva som har skjedd her i Mosjøen i det siste.
I forrige uke hadde vi planlagt å ha en såkalt kystuke hvor vi skulle begynne
med å seile fra mandag til onsdag og padle på kajakk fra onsdag til fredag.
Desverre er værgudene tydeligvis misfornøyde med oss for det var meldt kuling
hele uka. Derfor måtte vi planlegge uken på nytt og lærerne bestemte seg for å
ta oss heller med på hyttetur hele uka hvor vi skulle fiske og vandre i
fjellet. Dette ble det heller ikke noe av. På mandags morgen møtte vi opp på
klasserommet og alle var foberedt på en koselig hyttetur. Der fikk vi vite at
vi skulle bare glemme det. Vi skulle på en slags 71 grader nord tur! Vi fikk et
par timer på oss til å ompakke sekkene våre, lage nistepakker som skulle hyre
til torsdag og planlegge middagene. Vi ble delt opp i 4 firemannsgrupper og
skulle komme oss selv til Sandnessjøen som ligger ca 7 mil unna Mosjøen. Der
skulle vi være kl 15.00 dagen etter. Vi skulle også lage oss knallgule ID-
vester som vi skulle ha på oss hele turen. Alle ble veldig ivrige og satte i
gang med planlegging. Noen ville prøve å gå, andre sykle, andre haike, andre ta
båt og andre ta buss. Det enkleste var å ta buss så vi satset på det. De neste
to timene ble veldig hektiske og jeg ble ganske stresset. Hvor mye mat skulle
vi ha med oss? Hva slags klær kom vi til å få bruk for? Hvordan skulle vi få
plass til alt fellesutstyret vårt i sekkene som var allerede stappfulle?
Vi fikk også en loggbok og penn og beskjed om å dokumentere alt som skjedde
underveis, både i boken og på digitale bilder. Kl. 15 måtte vi reise fra
skolens område og det gjorde vi. Alle var spente og nervøse men veldig blide.
Det regnet som vanlig (det har regnet i en strekk i 5 uker nå). Vi gikk ned til
sentrum for å kjøpe en del ting (jeg kjøpte ingenting for jeg prøver å spare
mest mulig) og så gikk vi til busstasjonen. Der satte vi oss til å vente. Vi
fikk mange rare blikk på grunn av de rare (og nesten selvlysende) vestene som
vi hadde på oss. Jeg syntes at det var egentlig bare morsomt med litt
oppmerksomhet... ;)
På bussen traff vi på de fleste fra klassen untatt 6 stykker som hadde klart å
haike. Da vi kom til Sandnessjøen merket vi at vi var i sentrum av en nokså
stor by. Hvor i all verden skulle vi slå ned leir? Vi gikk og surret litt og
funderte til vi traff på ei hyggelig dame som gikk tur med hunden sin. Vi
spurte henne hvor vi skulle gå for å finne en plass for å sette opp telt. Hun
tenkte en stund og nevnte et par plasser men hun var veldig bekymret over at
det blåste for mye der. Til slutt sa hun at hun hadde en garasje som var ikke i
bruk og at vi kunne jo få ligge der hvis vi ville. Vi ble kjempeglade og takket
selvfølgelig pent ja for det. Vi var to grupper og derfor åtte stykker. Hun
gikk sammen med oss og småpratet og viste oss hvor garasjen var. Den var jo det
rene slått i forhold til det vi er vant til og vi var superlykkelige over at vi
skulle slippe å bli våt den første natta. Det første vi gjorde var å gå løs på
stormkjøkkenene og lage italiensk gryte. Den smakte selvfølgelig gjettegodt! :)
Etter det gikk vi ned til byen for å se om vi fant resten av klassen. Det
gjorde vi desverre ikke for de hadde tatt kveld og orket ikke å stå opp igjen
fra soveposene sine. Ikke engang for å prate med oss. *snufs* Vi for inn på
Narvesen (som er en kiosk) for å gå på do og ble sittende der i en stund og se
på tv. Til slutt gikk vi opp til lille slottet vårt og tok fatt i noen av
oppgavene som vi hadde fått via sms. Vi skulle nemlig lage pil og bue,
sprettert, totempole og sang. Jeg og ei sem heter Anne Britt laget en halv sang
og så skrev vi om dagen vår i loggboken. Så koste vi oss og pratet over
stearinlys, helt til vi sovnet.
Vi sov vel og lenge og våknet ikke før i 10 tiden. Snille dama kom med to
termoser med god og varm og søt te til oss. Da laget vi oss havregrynsgrøt og
spiste oss stappmette.
Oj! Jeg glemte å si at dama som lånte oss garasjen sin het for Anne Rita og ga
oss en hvitvinsflaske for å drikke inntil maten! Da ble vi skikkelig forbauset
og ga henne en gooood klem. Jeg var den første som kom på å gi henne en klem,
tihi :) Etter frokosten delte vi gruppen vår i to. (Vi kalte forresten gruppen
vor for Toppen av Kremen - av en eller annen rar grunn...). Halvparten av
gruppa, altså jeg og Anne Karine, gikk nedover til Narvesen for å vaske opp og
andre halvparten pakket sekkene sine og laget bue og sprettert. Det tok ca 2
timer å få vasket opp alt sammen i en liten vask og tørke alt sammen med papir.
Men det gikk jo greit da. Vi var den eneste gruppa som hadde tenkt så langt å
ta med seg zalo og oppvaskebørste så vi måtte også vaske opp for den andre
gruppa som vi delte garasjen med. Kl. 14.00 gikk vi ned til møteplassen og
satte oss til å vente på lærerne. Der fikk vi vite hvordan natten hadde vært
for de andre i klassen.
Kl. 15.00 kom kjæresten til Kristian (som er en av lærerne vore) og ga oss et
nytt oppdrag. Hun sa at de tre første gruppene til å løse oppgaven skulle få en
liten premie. Vi skulle løse en ganske så vanskelig SUDOKU. (Hvis dere ikke vet
hva det er så er det et slags kryssord som inneholder tallene fra 1 til 9. Vi
skal sette disse tallene i visse ruter og det er bare en måte de kan være på.
Sudoku kan være i forskjellige vanskelighetsgrader og den vi fikk var i alle
fall ikke lett!). Det ble mye stress og grubling og vi fant fort ut av det hvem
som arbeider bra under stress og hvem ikke. Gruppen min jobbet fint i lag. Vi
havnet på tredje plass og fikk den lille premien. Premien var sjøsyketabletter.
Jeg ble veldig glad for å få en sånn en for dere vet jo hvor fort jeg kan bli
sjøsyk - og bilsyk for den slags skyld! (Spesielt du mamma som kanskje husker
at jeg ble til og med sjøsyk på en trøbåt i Spania. Det må vel være godt gjort,
ikke sant?). Deretter fikk vi enda en oppgave. Vi fikk masse bokstaver som vi
skulle sette sammen til et ord. Det løste vi på et blunk og ordet var:
HURTIGBÅT. "Oj!" Tenkte vi. Vi skal på sjøen! Så ble vi sendt ut hvor vi fant
Lærerne (Kristian og Finn-Åsmund) og vår kjære andre-års-elev (Berit). Der fikk
vi en kasse med mat som vi fikk beskjed om å ta vare på. Vi fikk også en tom
kolaflaske som vi skulle skylle og ta av embalasjen og gjøre så blank og fin
som mulig.
Etter det satte vi oss til å vente. Vi ventet i kanskje en halvtimes tid. Da
kom hurtigbåten. Vi tok med oss sekker, matkasse og kolaflaske og gikk ombord.
Der begynte jeg å få litt sommerfugler i magen for vi hadde jo ikke en anelse
om hvor vi skulle! Det første vi gjorde var å sette i fra oss sekkene og kle av
oss alt som var vått. Det vil si alt unntatt ullundertøyet. Det eneste vi
visste var at vi skulle være på båten i over en time. På båten var det gøy.
Noen få av oss hadde såkalt sure-sokker-gymnastikk og herjet som bare det. Vi
fikk til og med gå opp i styretårnet og besøke kapteinen! Jeg fikk sitte i
førersetet og koste meg som bare det. Etter en stund fikk vi enda et oppdrag.
Det fikk vi via høyttaler og det var selve kapteinen som snakket! Vi skulle
finne frem kolaflaskene som vi hadda renset tidligere og gå og få papir og penn
hos kantinedamen. Vi skulle skrive flaskepost hvor det skulle stå info om:
hvem, hva, når og hvor. Jeg tok fatt i pennen og gruppen skrev sammen et langt
og hyggelig brev. Så tegnet jeg en tegning av gruppen. Etter det hev vi flasken
på sjøen.
Vi var på båten i ca 1,5 timer. Vi gikk i land på en øy som heter LOVUNDEN. Det
syntes jeg var litt gøy, for gangen som jeg og en klassekamerat (Karl Eirik)
bor på heter nemlig Lovunden og er oppkalt etter den øyen. Vi følte oss
naturligvis hjemme fra første stund. Bemerk at nå var det stappmørkt og det
pøsregnet. Det hadde jo forsåvidt regnet hele tiden men der var det vind i
tillegg. På bryggen fortalte Finn-Åsmund (læreren) oss at vi skulle ta maten
fra kassen som vi hadde tatt var på og fordele den på alle sammen. Han sa også
at vi skulle gå en km. Der var jeg våt og sulten og trøtt. Men jeg fikk jo
selvfølgelig til å beholde humøret og gikk og sang og pratet. Desverre var ikke
alle like blide. Jeg må bare si at det er skikkelig slitsomt psykisk å ikke
vite hva som kommer til å skje og ikke engang få til å forestille seg hvor en
kommer til å være etter en time!
Vi gikk i ca et kvarter. På øya bor det ca 800 - 1000 folk og det var litt
koselig å gå igjennom den lille øybyen i mørket. Vi gikk ut av tettbygget og
kom til en gravplass. Det var umulig å finne en tør plass siden det hadde
regnet konstant i mange uker. Vi slo leir atmed gravplassen som var egentlig
ganske lurt for det var lett å nerme seg drikkevann for det hang en hageslange
utenfor kapellet. Det var litt spesielt å slå opp et telt i mørket og pøsregn.
Men det gikk til slutt og etterhvert lå vi inne i teltene vore og koste oss. Vi
laget fiskesuppe. Den var kjempegod for jeg hadde tatt med fløte og godt
krydder. Vi hadde også masse grønsaker som vi kokte og så fikk vi fersk sei fra
lærerne. Mmmm.. Den suppa var god skal jeg si dere! :) Etter maten la vi oss i
soveposene og spiste drops og sjokolade, skrev ferdig sangen vor og skrev i
loggboken. En lang men fin dag!
Vi sov helt til halvelleve. Da laget vi oss havregrynsgrøt enda en gang. Etter
det fikk vi beskjed om at vi trengte ikke å pakke sammen teltene for vi skulle
være der en natt til. Det var ganske deilig det.. I tolvtiden gikk vi avgårde.
Vi hadde ikke en anelse om hvor vi skulle men vi fikk beskjed om å ta med
fiskeutstyret vårt. Vi gikk i en halvtimes tid. Det var utrolig vakkert der og
øyen minnet meg og Gìsli på en øy på Island som heter Flatey. Vi gikk ned til
sjøen. Der blåste det utrulig mye! Vi målte vindhastigheten og den var på 18
m/s!! Vi lekte oss lenge i vinden og prøvde å fly. Det gikk ikke helt men
nesten. Vi fikk i alle fall til å ligge oppreist (hvis dere skjønner hva jeg
mener). Vi fant ut at det var for mye vind og for mye bølger til å få til å
fiske så vi gikk tilbake til leiren.
Da fikset vi middag. Lærerne hadde tatt med laks (som vi hadde selv bært på
uten å vite om det...). Jeg hadde lyst til å steke laksen på panne. Vi hadde jo
med hvetemel og sitronsaft og masse grønsaker og ris og potetmos! MEN. Gruppen
min var sta og ville ha fiskesuppe en gang til. "Ja, ja" tenkte jeg. "Da for
det vel bli fiske suppe da". Selv om jeg var dritlei fiskesuppe... :( Suppen
ble heldigvis god og vi laget så mye mat at alle ble stappmette og det ble mat
til overs. Vi drakk varm kakao til dessert og spiste melkesjokolade.
Etter det hadde vi en pil og bue konkurranse. Premien var et grønt eple. Vi
vant men lærerne var teite og trakk fra oss poeng for vi jublet for mye. Vi
fikk altså ikke noe eple selv om vi traff mest *snufs*. Karl Eirik ble dritsur
men vi jentene flirte bare.
Da konkurransen var slutt la vi oss i teltene våre og spilte kort og øvde oss
på sangene våre. Det var onsdagen.
Dagen etter sto vi opp kl. 5.00. Vi hadde ikke en anelse om hvorfor vi måtte
stå opp så tidlig men vi hadde fått streng beskjed om at vi måtte være
ferdigpakket og klare til å dra kl. 6.15. Vi hadde jo kanskje en liten anelse
om at vi skulle rekke en hurtigbåt da.... Vi gikk tilbake til bryggen og rakk
båten akkurat. Der kledde vi av oss alt vått igjen og hadde enda mer sure-
sokker-gymnastikk. Da vi kom fram til Sandnessjøen for vi rett i skolens buss
og kjørte avgårde. Vi fikk bare vite at vi skulle kjøre i et kvarter. Så
stoppet vi. Lærerne sa at det skulle komme en mann som skulle gi oss vort neste
oppdrag. Etter hvert kom det en mann med to plastikkposer i hendene. Han
fortalte oss litt om seg selv og forklarte oss vort neste oppdrag. Opp i posene
var det selkjøtt og to ender som han hadde skutt 3 uker tidligere. Vi skulle
lagen en kokegrop (som han forklarte oss nøye hvordan vi skulle gjøre). Vi
skulle dele opp kjøttet i passe biter (fuglene var hele) og bruke einebærbusker
som krydder. Ojojojoj!! Jeg hadde jo aldri smakt selkjøtt før og dette var jeg
bra spent på. Så pakket vi oss inn i bussen igjen og fikk vite at vi skulle
kjøre i 2 mil. Vi hørte på Tina Turner med full guff og sang på "Simply the
best". Da vi kom fram var det enda en mann som tok i mot oss og førte veien til
et lite "opplevelses senter". Der var altså et lite hus med benker og grill i
midten og den verste doen jeg noen sinne hadde sett.
Doen var slik: Huset var laget av presenninger og diverse plastikduker. Doen
besto av en dosete og på seten skulle man feste en plastikpose som man skulle
gjøre sitt i og deretter kaste i en bøtte. Dette høres ikke like fælt ut som
det egentlig var men ikke engang lærerne ville sette seg der. Vi tisset heller
ute i regnet.
De fleste jentene satte i gang med matlaging mens jeg og guttene satte i gang
med gropgraving og båltenning og stenplukking. Maten ble utrulig god og jeg
kommer garantert til å spise selkjøtt igjen!!! Etter at vi hadde spist (det var
om kvelden og stappmørkt ute mens vi satt inne i lille huset med bål i midten
og hadde det utrulig koselig) satt vi og pratet om hvordan turen hadde vært for
oss. Mange hadde lyst til å dra hjem og jentene sutret om at de ville ikke
ligge i telt lenger og at klærne og soveposene var våte. For min del hadde
turen vært koselig og artig hele tiden, men sånn er vel bare jeg da...
Lærerne las en lang og vittig historie for oss og sa etter det at alle de
yngste i gruppene kunne komme med et ønske for kvelden. En sa at han ville at
vi skulle synge sangene som vi hadde laget, en annen sa at han ville ha sol og
fint vær når han sto opp, den tredje sa at hun ville dusje og den fjerde ville
et eller annet som jeg ikke husker hva var. Så skulle Berit komme med et ønske
(hun er 2. års eleven våres og yngste på gruppa til lærerne). Hun sa at hun
ville hjem! Det ble musestilt og ingen skjønte hva som foregikk. HÆ?? Tenkte
jeg. At hun kan finne på å si noe sånt..! Men da sa lærerne at det var helt
greit og at vi kunne reise hjem med en gang. Mange ropte HÆ?! og NEIII!! mens
andre ropte JA!! og YESSSSS!! Grunnen var altså at det var melt storm om natta
og at det var utrykt å sove i lavvo. Vi sang sangene våre og deretter pakket vi
ned i en fei og 20 minutter senere satt vi på bussen og kjørte avgårde.
Det var den turen :)
Jeg skal sende teksten til sangen vor om litt.
