17. september:

Nå skal du få høre hvordan bret-uren var:

Vi sto opp grytidlig på onsdagsmorgen og var spente på en skikkelig fin tur på
Okstindsbreen. Vi håpet på at det skulle bli fint vær sånn at vi kanskje kunne
gå på toppen av Nord-Norges høgeste fjell, nemlig Oksskolten (eller noe sånt).

Bussen kjørte kl. 6.00 og vi var fremme i 10 tiden. Det pøsregnet konstant hele
veien og jeg måtte bære hele teltet for gruppen min. Dæ, korr tung sekken min
va gitt!!! Vi gikk ca. 1 km. Den veien gikk rett og bratt opp og terrenget
varierte med gjørme og glatt berg. Heldigvis kom alle uskadet opp. Nå kom vi på
en liten flate der det var vann og vi kunne se breen bare 100 meter unna oss.
Utrulig vakkert der! Der slo vi leir og spiste litt. Alle var så og si våte inn
til beinet og det var vinterkaldt der. Vi brukte lang tid på å lære oss hvordan
vi skulle ha på oss klatreselene og diverse utstyr. Da vi var endelig ferdig
var alle iskalde og hoppet rundt som noen gærninger for å holde varmen. Da
begynte det for alvor å regne og vi måtte bare le av det. Det virket
bokstavelig talt som om noen tømte svære bøtter med vann over hodene vore! Nå
gikk vi en liten runde på breen for å få opp varmen og lære oss å bruke piggene
på føttene og å gå i taug og bruke alt utsyret vi hadde på oss. (Jeg må bare si
at den gore-tex jakken jeg fikk til bestemor er utrulig god og jeg ble ikke på
nært like våt eller kald som de fleste andre!!). Etter dette gikk vi til leiren
og laget oss middag. Vi var tre stykker i hvert telt og de to andre på gruppa
mi var så iskalde og våte at de måtte bare konsentrere seg om å få opp
kroppsvarmen mens je vasket fingrene og gikk løs på stormkjøkkenet. Om et lite
kvarter satt vi og spiste kyllinggryte og koste oss. Vi var så trøtte at vi
sovnet i 20 tiden.

Kl. 9 sto vi opp og kokte oss havregrynsgrøt til frokost. Det var utrulig godt
med kanel og sukker og rosiner på! Mmmm.... Da var det sol og fint og alle var
i strålende humør. Vannet der var utrulig godt og alt der minnet meg på Island.

Vannet og landskapet var akkurat likens. :) Etterhvert begynte det å snø. Og
det snødde og snødde.. Før vi rakk å stå opp skikkelig hadde teltene nesten
snødd det. Det var en litt rar opplevelse så tidlig på året. Vi tok på oss
utstyret og tusslet avgårde kl 11. Da begynte det å blåse og vi følte det
virkelig at vi var på en isbre! Jeg hadde på meg perfekt med klær så jeg verken
frøs, var våt eller svettet. Etter litt vandring spiste vi lunsj i en liten
sprekk. Da var det godt med varm kakao! Der fikk vi vite at en jente i klassen
hadde fått urinveisinfeksjon og flere hadde ubehag. Vi fant ut at vi skulle
alle reise hjem en dag tidligere enn planlagt (dvs torsdag i stedet for fredag)
og heller dra på grottetur på fredag. Halvparten av klassen vandret litt til på
breen mens den andre halvparten dro tilbake til leiren for å begynne å pakke
sammen. Jeg fortsatte selvagt på breen og vi brukte isskruer og hele pakken for
å komme oss over store sprekker. Vi måtte desverre snu ganske fort for det
hadde snødd så mye at det var nesten umulig å se sprekkene. Kjipt :( Da vi kom
til leiren pakket vi alt sammen og gikk nedover. (Du må huske på at det var
veldig bratt og glatt og nå hadde det snødd atpå så det var vanskelig å se hvor
det var glatt berg og hvor det var gjørme). Turen nedover var pyton for meg for
sekken var så tung. Jeg hadde utrulig vondt i skuldrene og hoftene. Men vi
beholdt humøret og snakket og sang hele veien. Da vi kom ned hadde de som gikk
først ned varmet opp bussen og transitten. Det var herlig! Der begynte det å
pøsregne. Da alle hadde kommet seg ned og byttet til tørre klær og var klare
til å kjøre hjem dødde plutselig bussen. Vi fikk ikke start på den igjen samme
hva vi gjorde. Vi prøvde å dytte den i gang, en gutt i klassen som har peiling
på biler fikk ikke til å fikse den og det var masse diesel på tanken.
Ingen hadde mobildekning og det var sommerdekk på transitten. Vi satt fast og
ingen ventet oss hjem før dagen etter! Det var tre mil til E6.
Heldigvis var det en turisthytte i nærheten. Ca. 3-4 stykker kjørte på
transitten til hytten og fikk til å dyrke opp låsen. Du må skjønne at alt dette
tok veldig langt tid. Vi kom ned til bussene i 18 tiden og var alle i hytten i
21-22 tiden. Der bestemte vi oss for å overnatte mens lærerne tok transitten og
skulle kjøre så langt som mulig med den selv om det var veldig glatt og så gå
resten. Det de skulle var å prøve å finne et område med dekning og ringe etter
hjelp. Vi hadde det koselig i hytten og laget oss kjøttgryte med ris til middag
og spilte kort, pratet og sang helt til vi la oss. Lærerne kom i 15 tiden dagen
etter med VIKING mannskap og en sånn trekkbil.. Vi gjorde oss klare til avgang
med en gang og satte oss til å vente. Og vi ventet og ventet og ventet. Da vi
hadde ventet i ca 2-3 timer kom de og sa at de fikk ikke til å fikse bussen. Så
da måtte de ta med seg bussen på slep. Vi pakket oss inn i trekkbilen,
transitten og noen få i bussen. Da vi hadde kjørt ca 500 meter røk kjettingen!!
De brukte lang tid på å fikse den og vi kjørte ekstremt sakte til hovedveien.
Vi satt åtte stykker sammenklemt i en 6 seters transitt fra kl 18 til 23. Vi
hadde ikke spist siden kl 14 og alle var tomme for mat. Da var jeg sulten gitt!

Da vi kom til Mo i Rana kjøpte lærerne 9 pizzaer så alle fikk halv pizza hver.
Men de var veldig små så ingen ble mett. Vi måtte også kjøre en del og lasse
sekkene våre mellom kjøretøy og gjøre litt diverse før vi fikk tid til å spise
pizzaene så de var seige og kalde. Men det gjorde ingenting og vi kastet oss
over maten som ulver. Vi tok maxitaxi hjem. Kl var 2 da vi kom hjem og da var
det rett i dusj og så til sengs. Huff for en tur! Det gikk mye galt men
allikevel var det morsomt hele tiden og jeg er utrulig fornøgd med klassen min.

Alle er så trivelige og konstant i godt humør. Flere hadde feber og
urinveisinfeksjon og tannpine men alle flirte og lo og pratet. Utrulig bra. Jeg
ser fram til alle turene vi har igjen til vinteren. I neste uke skal vi ha
førstehjelpskurs og to dagers hestetur. Det blir skøy! :)