3. desember:

Den siste turen jeg var med på var en hyttetur som elevene arrangsjerte helt
selv. Vi bestemte oss for å dele oss i små grupper (vi var 3 stk på mi gruppe)

og så for vi på jakt etter en passende hytte. Gruppa mi besto av meg, Linn og
Sanna. Linn er en av mine beste venninner på skolen. Jeg synes at hun er
skikkelig tøff. Hun kommer fra Finnmark og er en vant fjellvandrer. Hun er
bittelita og minner på en mus men er sterk som en elefant og banker meg lett.
Sanna er også ei tøff jente og jeg liker henne godt. Hun kommer fra Overhalla
og er en rå trønder. Hun har tenkt å gå i militæret til høsten og etter et år
der skal hun bli politi. Snakk om en tøffing! ;)

Vi vaglte en hytte som heter Slettengstua og hører til Statskog. Den ligger
langt inne i Eiterådalen. Jeg hadde egentlig lyst til å ligge der i to netter
(fra onsdag til fredag), men Sanna og Linn måtte vaske klær på onsdagen så det

vart bare ei natt. I stedet dro jeg og Sanna på Kippermoen (treningssenteret i

Mosjøen) for å klatre. Linn ble ikke med for hun var dårlig. Det var veldig
artig for vi hadde aldri klatret helt alene før; uten noen lærere! Det gikk
kjempefint og jeg kom meg opp en vinkel som jeg hadde aldrig kommet meg opp
før. Jeg skal bli flink til å klatre i løpet av året. Etter å ha klatret i et
par - tre timer gikk vi ned til byen for å hente nøkkelen til hytten. Finn-
Åsmund kom og hentet oss der og kjørte oss til skolen. Der trente vi styrke på

styrkerommet i flere timer. Jeg følte meg temmelig sterk etter den økta.

På torsdagsmorgen reiste vi til Eiterådalen. Finn-Åsmund kjørte oss og det tok

ca. en time. Hytta lå helt atmed veien. Den var bittelita og skikkelig koselig.

Vi jentene tok farvel med Finn-Åsmund (som er læreren vår), lampet av oss
bagasjen, pakket ned litt nistepakke og dro av gårde. Vi bestemte oss for å gå

opp på Sirigjordheia (eller noe sånt). Vi fant en fin rute på kartet. Her blir

det forresten mørkt altfor tidlig! Det er stappmørkt kl halvfire og da er dagen

jo bare halvveis! Vi kom oss av gårde kl 11 og innså at det var sannsynligvis
mørkt før vi kom oss tilbake til hytten. Vi var utrulig heldige i begynnelsen
av turen og fant en sti som lå fra veien og opp på toppen. Kartet vi hadde var

20 år gammelt og viste ikke den stien. Vi hadde en utrulig fin tur og koste oss

skikkelig. Utsikten var utmerket og vi tok oss en lang lunsjpause med kaffe og

rett i koppen og hjemmebakt brød. Da vi kom opp på toppen av heia klarte Linn
ikke mer. Hun hadde vært dårlig hele turen men hadde så lyst på tur at hun
hadde tatt smertestillende og blitt med uansett. Hun måtte desverre snu. Jeg og

Sanna hadde ikke fått nokk og vi gikk videre. Vi gikk og gikk og snublet i
steiner og snø og ble imponerte av utsikten. Da vi hadde gått et stykke innså
vi at vi hadde gått veldig feil. Ingen av oss var vant til å lese kart og i
stedet for å finne en ny sti som skulle føre ned i fra fjellet ente vi i en
diger sprekk med elv i mitten og stup på begge sider. Det begynte å bli mørkt
og da vi hadde lest kartet nøye innså vi at det var lurest å snu og gå samme
vei tilbake. Heldigvis var vi så høyt oppe at det var snø der vi var så det ble

ikke så innmari mørkt der oppe, men da vi så ned i dalen der hytta lå så vi at

det var stappmørkt der. Vi småsprang hele veien tilbake. Der det var brattest
var dt omtrent 90 graders vinkel og vi hoppet bare rett og slett ned. Vi så
nesten ingenting og vi sprang bare ned og satset bare på at det gikk bra. Det
var utrulig morsomt og jeg ble våt av svette. Vi snublet ørten ganger men slo
oss aldri. Endelig etter mye svetting og pesing var vi tilbake på veien. Vi
jogget langs veien helt til vi så lyset i vinduet på Slettengstua. Linn hadde
fyret i ovnen og der var det godt og varmt. Vi satte i gang med matlaging og
laget oss en nydelig wok. Til dessert hadde vi smeltet kokesjokolade, bananer
og krem. Vi pratet og spilte kort helt til kl 12 og la oss gode, varme og
mette. Tidlig dagen etter sto vi opp, spiste, vasket og ordnet og så kom Finn-
Åsmund og hentet oss. Det var en helmax tur!! :)

Den siste uken har vi hatt høstprosjekt. Det begynte på mandag og endte i går
(fredag). Hele skolen var med på det. På mandag ble vi delt i ti grupper. Jeg
havnet på gruppe 3 sammen med: Espen, Carl Anders, Martin P (Bæggen), Anne
Karine (som går i klassen min), Marianne, Christine (som går på idrett nå men
har søkt om å få begynne på friluftsliv for hun synes at vi virker som en så
trivelig en gjeng), Ane (tvillingen til samboeren min) og Johanne. Alle
gruppene fikk et bilde hver og stikkordet "møte". Vi skulle skrive en historie

ut i fra det bildet og stikkordet. Historien skulle fylle et A4 ark. Etter at
vi hadde laget historien fikk vi vite at vi skulle lage en tekst ut i fra den
historien og bruke melodien til Per spelmann. Etter at vi hadde laget sangen
fikk vi vite at vi skulle dramatisere denne historien og eneste texten vi fikk

bruke var sangen vi selv hadde laget. Vi skulle også lage en scene med STOMP
som er en type musikk som går kunn ut på rytme der man skal bruke hverdagslige

ting til å lage rytmen. Vi fikk kun lov til å bruke to typer rekvisitter til
STOMPEN. Dette prosjektet var veldig vanskelig å fullføre og de fleste ble
drittlei før det var overstått. Det er absolutt ikke alle som liker teater og
mange som hater å stå på en scene. Men til slutt så fikk vi gjort alt vi skulle

og i gårkveld kl 19.00 begynte showet. Publikum var oss elevene og lærerne.
Stykket vårt ble veldig bra og det var utrulig godt å bli ferdig med det.
Etterpå fikk vi deilig lasagna. Om kvelden var det juleverksted med gløgg og
julemusikk. Jeg ble ikke med på verkstedet men satt i stedet og spilte kort
(president) og drakk julegløgg. Jeg la meg tidlig.

På mandag starter det en ny uke. Vi skal ikke på tur den uken heller men vi
skal lære oss å lage kniver. Det blir sikkert morsomt men jeg skulle ønske at
vi skulle på tur. Jeg kjenner at jeg begynner å bli avhengig av frisk luft og
mosjon. Jeg trur jeg må ta meg en økt i styrkerommet i dag.

I kveld skal jeg være med på juleverksted og lage julekort og eventuelt noen
gaver.